spørsmål
substantiv inkjekjønn
Opphav
etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2Tyding og bruk
- spørjande setning eller ytring
Døme
- stille nokon eit spørsmål;
- kome med eit spørsmål;
- rette eit spørsmål til nokon;
- eit nærgåande spørsmål
Døme
- det har vore spørsmål etter deg
Døme
- eit brennande spørsmål;
- utanrikspolitiske spørsmål;
- dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
- det var aldri spørsmål om noko anna
- som etterledd i ord som
- definisjonsspørsmål
- samvitsspørsmål
- stridsspørsmål
- noko som er uvisst
Døme
- det er eit anna spørsmål;
- om vi lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
- det store spørsmåletdet avgjerande punktet
- reise eit spørsmålstille eit spørsmål;
ta opp eit problem - retorisk spørsmålspørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
- utan spørsmålutan å tvile eller nøle
- dei godtok straffa utan spørsmål
- vere eit spørsmål omdreie seg om;
vere tale om;
vere ei føresetnad- dette er eit spørsmål om liv og død;
- heile saka var eit spørsmål om tid