Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

harpun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk harpoen; frå fransk harpon

Tyding og bruk

spydliknande fangstreiskap med mothakar, brukt mellom anna til å kaste eller skyte ut med tauline mot sel og kval

Artikkelside

ramponere

ramponera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘tukte’, av rampone ‘krok, harpun’

Tyding og bruk

øydeleggje eller skade noko

Døme

bilen var heilt ramponert

Artikkelside

agnor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt agnǫr, av agn ‘agn’ og ǫr ‘pil’

Tyding og bruk

mothake på ongel, harpun, pil eller liknande

Artikkelside

harpungevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær til å skyte ut lett harpun med

Artikkelside

harpuner

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangstmann som kastar eller skyt ut harpun

Artikkelside

harpunline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tauline som ein harpun er festa til

Artikkelside

harpunere

harpunera

verb

Tyding og bruk

råke eller drepe med harpun

Artikkelside

skutel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutill; av skyte

Tyding og bruk

om norrøne forhold: kastespyd, harpun
stong i led (4;
skote (1, 2)

Artikkelside