Avansert søk

262 treff

Nynorskordboka 262 oppslagsord

hans 1

substantiv hankjønn

Opphav

av hanse

Tyding og bruk

påskjøning, traktering, skjenk som ein sjømann gjev kameratane sine til takk for følgjet på første ferda si

hans 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hansel

Tyding og bruk

hans 3

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av han som har possessiv (2 funksjon
Døme
  • far hans var uroleg for han;
  • det er ikkje hans sak

hanse

hansa

verb

Opphav

av lågtysk hensen ‘betale avgift for å bli oppteken i eit laug’

Tyding og bruk

gje hans (1;
spandere (brennevin) på kameratane om bord på første sjøferda ein gjer

style

styla

verb

Uttale

staile

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

gje ein bestemd stil (4);
pynte, fikse på
Døme
  • klippe og style håret før bryllaupet;
  • jobben hans er å møblere og style bustader

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Noreg

eigennamn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Tyding og bruk

  1. land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
    Døme
    • kongeriket Noreg;
    • Noreg har ein lang kyst;
    • ho kjem frå Noreg
  2. innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
    det norske folket
    Døme
    • Noreg jublar for sigeren;
    • heile Noreg kjenner tekstane hans
  3. gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
    Døme
    • Noreg møter Danmark til landskamp;
    • Noreg stemte ja til resolusjonen

urkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

sterk, opphavleg og grunnleggjande kraft
Døme
  • urkrafta i diktinga hans;
  • hente fram urkreftene

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?