Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
357 treff
Nynorskordboka
357
oppslagsord
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
3
III)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
høv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfr
‘høveleg, dugande’
Tyding og bruk
høveleg
;
råkande
som etterledd i ord som
visshøv
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno
;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
tilbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tilby
Tyding og bruk
det ein tilbyr
eller
blir tilboden
;
ytring, skriv
og liknande
der noko blir tilbode
Døme
han har enno ikkje fått tilbod om arbeid
som etterledd i ord som
ekteskapstilbod
fredstilbod
profftilbod
skriftleg utsegn frå eit firma om å utføre eit arbeid eller levere ei teneste for ei viss betaling
;
anbod
Døme
firmaet leverte eit skriftleg tilbod på arbeidet
;
vi henta inn tilbod frå fleire leverandørar
alt som finst av eit vareslag eller visse tenester på marknaden
Døme
prisen blir fastsett av tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad
høve til å ta del på eit arrangement, eit kurs, ei teneste
eller liknande
Døme
klubben har eit godt tilbod til ungdomen
som etterledd i ord som
dagtilbod
kulturtilbod
undervisningstilbod
det at ei vare blir tilboden på marknaden til ein pris som ligg under den normale
Døme
butikken har brød på tilbod denne veka
;
eg kjøpte kjolen på tilbod
som etterledd i ord som
introduksjonstilbod
lokketilbod
pangtilbod
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
tidsperspektiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid sett på avstand
eller
i høve til andre tider
;
utstrekning i tid som har noko å seie for
til dømes
ei utvikling eller ei hending
Døme
det er berre ein episode i eit vidare tidsperspektiv
;
kva tidsperspektiv har dei på ferdigstillinga av bygget?
Artikkelside
vasstand
,
vass-stand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
høgd på ei vassyte i høve til eit mål for jamføring
;
vasshøgd
Døme
vasstanden
i elva er langt under normalen
Artikkelside
sivilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
stilling ein person er i, sett i høve til ekteskapet
Døme
ha sivilstanden ugift
Artikkelside
uvêrssky
,
uverssky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mørk sky som inneheld nedbør og i visse høve torevêr
Døme
uvêrsskyer trekkjer inn frå nord
i overført tyding: noko som varslar eller lagar urolege forhold
Døme
det kjem uvêrsskyer inn over idyllen deira
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100