Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
45 treff
Nynorskordboka
45
oppslagsord
gult
substantiv
inkjekjønn
Opphav
opphavleg
nøytrum av
gul
(
2
II)
Tyding og bruk
gul farge
Døme
gult er pent
;
kle seg i gult
Artikkelside
gul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gulr
Tyding og bruk
som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
gule roser
;
ei gul regnjakke
;
gule erter
;
kornet er gult
;
slå seg gul og blå
Faste uttrykk
gul feber
gulfeber
gult kort
kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
gult lys
trafikklys som varslar overgang frå
grønt lys
(1)
til
raudt lys
Artikkelside
nektarin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nektar
(
2
II)
og in
Tyding og bruk
steinfrukt
som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt
Artikkelside
tiss
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr
;
urin
,
piss
Døme
gult tiss
Artikkelside
squash
2
II
,
skvåsj
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
skvåsˊj
Opphav
gjennom
engelsk
frå det nordamerikanske språket narragansett
;
kortform av
asquutasquash
‘grønne ting ein kan ete rå’
Tyding og bruk
samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal
;
Cucurbita pepo
Døme
han kutta squashen og hadde i salaten
;
dei dyrka squash i hagen
Artikkelside
sekundærfarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
farge som er laga ved å blande to
primærfargar
Døme
om du blandar blått og gult, får du sekundærfargen grøn
Artikkelside
elde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ælde
,
jamfør
norrønt
elli
,
samanheng
med
elde
(
4
IV)
;
eldre
og
alder
Tyding og bruk
høg alder
;
langt tilvære
;
alderdom
Døme
bli krokete av elde
;
papiret er gult av elde
Artikkelside
brun
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúnn
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
brun saus
;
ha brunt hår og brune auge
;
vere brun og vêrbarka i huda
om person: med medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
kvit
(2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
eg vart kjend med brune barn på skulen
prega av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to gradar vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100