Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk

grunnberg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fjall

Tyding og bruk

  1. stort, høgt berg over tregrensa
    Døme
    • høge fjell;
    • fjell og fjord;
    • bak fjella
  2. vidd (1, område som ligg høgt
    Døme
    • gå i fjellet;
    • på fjellet og ved sjøen;
    • reise over fjellet;
    • dra til fjells
  3. Døme
    • grave heilt ned på fjellet

fjellgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk