Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 131 oppslagsord

grein 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; av grei

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere grein på noko;
    • det er inga grein på han
  2. opplysning, kunnskap
    Døme
    • gje grein;
    • gjere grein for seg

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut

greine 2

greina

verb

Opphav

norrønt greina; av grein (1

Tyding og bruk

  1. greie ut, forklare
  2. drøfte, tinge (om)

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Døme
    • dette er ingenting å grine for
  2. gjere grimasar
    Døme
    • grine mot sola
  3. vere open eller utett;
    Døme
    • kjolen grin;
    • det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

  • grine mot ein
    syne seg svært tydeleg for ein
    • fattigdomen grein mot dei
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet
  • gå så det grin
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det grin

rettssosiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av sosiologien som gjeld rettsstellet

rettspsykiatri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av psykiatrien som arbeider med psykiatriske spørsmål i samband med lovbrot og rettssaker;
jamfør rettsmedisin

risle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrísla, diminutiv av III ris

Tyding og bruk

  1. liten busk
  2. grein, kvast
  3. hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;
    jamfør havrerisle

britanniske språk

Tyding og bruk

grein av keltisk (1 som omfattar språka bretonsk (1, kymrisk (1 og kornisk (1;

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske namnet på England, Skottland og Wales

Tyding og bruk

som gjeld det historiske Britannia
Døme
  • ein britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk