Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
grønt
substantiv
inkjekjønn
Opphav
nøytrum av
grøn
Tyding og bruk
grønfarge
Døme
eg liker grønt
;
kle seg i grønt
;
blande i litt grønt
grøne planter
;
grønt lauv
Døme
pynte med grønt
;
grøfta var grodd til med grønt
grønsaker
Døme
frukt og grønt
;
vi bør få i oss meir grønt
Artikkelside
grøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿnn
;
samanheng
med
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
Døme
grønt gras
;
grøne enger
;
ei grøn jakke
;
den grøne øya
med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
Døme
bli grøn av kvalme
;
bli grøn av sinne
umogen
Døme
grøne bær
;
sylte grøne tomatar
om folk:
urøynd
,
ung
Døme
han er for grøn til denne stillinga
;
i min grøne ungdom
med mål om å verne om natur og klima
;
miljøvenleg
Døme
grøne politikarar
;
grøne verdiar
;
satse på grøne arbeidsplassar
Faste uttrykk
ergre seg grøn
ergre seg fælt
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
grøn av misunning
svært misunneleg
grøn bølgje
samordna lysregulering slik at ein får
grønt lys
(1)
i fleire kryss på rad
politisk straumdrag som legg vekt på
grøn
(5)
politikk
grøn energi
fornybar energi
grøn lunge
grøntområde
folk treng grøne lunger å gå tur i
grøn mann
lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
kome seg over vegen medan det er grøn mann
grøn revolusjon
det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
den grøne revolusjonen i Asia
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
;
grønt skifte
byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
grøn stær
augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
i det grøne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
Artikkelside
squash
2
II
,
skvåsj
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
skvåsˊj
Opphav
gjennom
engelsk
frå det nordamerikanske språket narragansett
;
kortform av
asquutasquash
‘grønne ting ein kan ete rå’
Tyding og bruk
samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal
;
Cucurbita pepo
Døme
han kutta squashen og hadde i salaten
;
dei dyrka squash i hagen
Artikkelside
følehorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos
leddyr
;
veidehorn
Døme
eit stort grønt insekt med lange følehorn
Faste uttrykk
ha følehorna ute
undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
trekkje følehorna til seg
trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside
blå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Tyding og bruk
som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
blå himmel
;
blå jakke
;
blå bil
;
blå auge
;
fryse så ein er blå i andletet
;
slå seg både gul og blå
politisk konservativ
;
høgreorientert
;
til skilnad frå
raud
(2)
Døme
ei blå regjering
;
vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
strålande sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Døme
det var 15 blå ute
forsterkande
:
rein
(
3
III
, 6)
,
skir
;
berre
Døme
dei sprang på blåe livet
ung
,
veik
(
2
II)
Døme
vere berre blåe barnet
Faste uttrykk
bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av
;
ikkje lukkast i
blå resept
resept
for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene
;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå
;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne for å rekke opp
;
stiltre seg på tå for ikkje å uroe
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå på tærne for nokon
vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
lett på tå
med lette steg
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø nokon på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane til nokon
;
støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
skifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipti
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å byte om, endre på eller løyse av
;
endring
,
ombyte
Døme
skifte i leiinga
som etterledd i ord som
formannsskifte
klimaskifte
månadsskifte
årsskifte
oppgjer, deling av
bu
(
2
II
, 1)
eller
anna sameige
;
jamfør
jordskifte
Døme
det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg
;
skift
(5)
jordteig som blir brukt i eitt utan oppdeling,
til dømes
i eit fast grødeskifte
skift
(6)
i
eldre
tid:
skysstasjon
Faste uttrykk
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘spiss, pigg’
Tyding og bruk
punkt, lite merke, liten rund flekk
Døme
grønt tøy med kvite prikkar i
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over
;
vi såg hytta som ein prikk langt borte
form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
Døme
få prikkar i førarkortet
;
han fekk mange prikkar i rebusløpet
;
få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
på ein prikk
nøyaktig, heilt og fullt
han liknar faren på ein prikk
;
det stemmer på ein prikk
på prikken
nøyaktig
dørene er på prikken like
;
på prikken klokka åtte
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100