Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

gjetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjeter beitande fe

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schäferhund, Schäfer ‘gjetar’, av Schaf ‘sau’

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels

schæfer, sjæfer

substantiv hankjønn

Uttale

sjefer

Opphav

frå tysk ‘gjetar’ av Schaf ‘sau’; forkorting av schæferhund

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels
Døme
  • schæferar er mykje brukte til politihundar

bukolisk

adjektiv

Opphav

av gresk boukolikos, av boukolos ‘gjetar’

Tyding og bruk

som gjeld gjetarlivet og idylliseringa av det
Døme
  • bukolisk dikting;
  • bukolisk idyll

hjuring

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som hyrding

Tyding og bruk

cowboy

substantiv hankjønn

Uttale

kåbˊbåi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. ridande gjetar på farm (2, 1) i prærie- og veststatane i USA
  2. i overført tyding: person som ikkje rettar seg etter normer og reglar
    Døme
    • vere ein cowboy som er ute etter rask gevinst

sauehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor hund som blir brukt til gjetar- og gardshund

hyrding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hirðingi

Tyding og bruk

  1. i bibelspråk: vaktar
    Døme
    • Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko
  2. leiar av kyrkjelyd