Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gendarm

substantiv hankjønn

Uttale

sjangdarˊm

Opphav

av fransk gens d’armes ‘væpna folk’

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: politimann i eit gendarmeri

karabinier

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ryttarsoldat væpna med karabin (1)
i Italia: gendarm