Avansert søk

2516 treff

Nynorskordboka 2516 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikt gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites

malapropos

adverb

Uttale

malapropoˊ

Opphav

fransk mal à propos, av mal ‘dårleg’ og à propos ‘til saka’; jamfør apropos (2

Tyding og bruk

uhøveleg, i utide
Døme
  • vitsane hans kom svært malapropos

katalog

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg frå gresk ‘oppteljing’, av kata ‘ned’ og legein ‘telje’

Tyding og bruk

  1. systematisk oversikt over til dømes namn, bøker, gjenstandar, varer;
    Døme
    • ein katalog over alle manuskripta i samlinga;
    • dei valde klede frå ein katalog
  2. i overført tyding: samling av typiske døme innan eit område
    Døme
    • ein katalog over aktuelle diskusjonstema;
    • rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Tyding og bruk

versefot som i antikke språk er sett saman av to lange stavingar, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar

solidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør solid

Tyding og bruk

som har samkjensle med nokon;
som syner støtte eller lojalitet til noko eller nokon;
prega av solidaritet
Døme
  • opptre solidarisk;
  • stå solidarisk med fleirtalet;
  • dei stilte seg solidariske med sauebøndene;
  • syne ei solidarisk haldning

Faste uttrykk

  • solidarisk ansvar
    i jus: økonomisk ansvar der alle heftar for eit gjeldskrav;
    motsett prorataansvar

solitær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. om plante: som står for seg sjølv
    Døme
    • solitære tre
  2. om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn;
    Døme
    • solitære bier

petimeter

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk petit maître ‘snobb’

Tyding og bruk

pirkete og svært nøyaktig person;

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Tyding og bruk

  1. forsterking kring luker og liknande på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; samanheng med latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. knollforma, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakande;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som mellom anna blir brukt i konfekt