Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forvelle

forvella

verb

Opphav

av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (

Tyding og bruk

gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort

Døme

forvelle grønsakene før innfrysinga

brukt som adjektiv
- forvella purre

forvelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forvelle

Døme

soppen er giftig før forvelling

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

få til å gli eller renne (nedover)
Døme
- løype tømmeret ned til fjorden
gli på snø eller is;
renne, til dømes på ski
få mjølk til å oste seg;
breste (2, 10)
Døme
- løype mjølk
gje eit lett oppkok;
forvelle;
halvsteikje
få til å losne;
rive av;
flekkje bork av
Døme
- løype never;
- løype bjørk