Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv

herskapeleg, herskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein herskapeleg villa
  • brukt som adverb
    • bu herskapeleg

stormann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for fornem, rik mann;
storkar, kakse

storkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fornem, rik mann;
  2. kaut, storlåten person

storkakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fornem, rik mann;

storing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rik, fornem mann;

standsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høg sosial status

selskapsdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dame som er tilsett hos ein fornem, velståande person eller familie til hyggje og selskap (1)
  2. dame som er mykje med i selskapslivet

honnett

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnør

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjonar
    strev etter å kome opp i samfunnet;
    æresykje