Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (, 1)

Døme

finte ut keeper

finte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere

Tyding og bruk

i idrett: villeiande rørsle
Døme
- narre motstandaren med ei finte
spitord
Døme
- gje nokon finter

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vende (3, 2);
snuing (1)
Døme
- gjere ei vending mot veggen;
- finte ut nokon med ei kjapp vending
vende (1, runde (1, 2)
Døme
- gå fleire vendingar etter vatn;
- ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling;
endring, vend (2)
Døme
- saka tok ei ny vending;
- det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
- kunne mange gamle ord og vendingar;
- uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
- det blir mi vending

Faste uttrykk

ei ståande vending
eit fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

stikkpille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pille som skal førast inn i endetarmsopninga eller skjeden
i overført tyding: finte (1, 2), spitord

snert

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

ytste ende;
snipp (1, 1)
skimt, snurt (1
Døme
- så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
- få ein snert av pisken
finte (1, 2), hipp (1
Døme
- eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
- eit slag med snert i
brodd (4)
Døme
- eit innlegg med snert

skinmanøver

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

tiltak som skal lure ein motstandar;

hipp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Hieb ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

finte (, smekk (, 1), snert (3)

fynte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med finte (

Tyding og bruk

prette, puss (, påfunn;

Døme

gjere nokon ei fynte;
gjere (rare) fynter

glette 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk