Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

finer

substantiv hankjønn

Uttale

fineˊr

Opphav

Tyding og bruk

tynn skive av tre til å lime på anna tre

Døme

utside med finer av eik

- kryssfiner

finere

finera

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

truleg omlaga av furnere

Tyding og bruk

lime finer på

wienerstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett stol med rygg av bøygd tre og sete av rotting eller finer

kryssfiner

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

finer av tynne treplater som er lagde i kryss og limde saman

møbelplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

treplate av fleire ihoplimte lag av finer og anna, til dømes brukt til skapdører

finerplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate av finer