ferdig
adjektiv
Opphav
norrønt ferðugr; truleg påverka av lågtysk verdich med opphavleg tyding ‘klar til ferd’Tyding og bruk
- som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
Døme
- huset er ferdig;
- gjere ferdig julebaksten;
- bli ferdig med leksene
- brukt som adverb
- ei ferdig etterforska sak
Døme
- eg er ferdig til å fare;
- ferdig til strid;
- klar, ferdig, gå!
- som etterledd i ord som
- gifteferdig
- gryteferdig
- reiseferdig
Døme
- vere heilt ferdig etter turen
- som er nær ved eller på nippet
Døme
- ferdig til å sprekke
Faste uttrykk
- fiks ferdigheilt ferdig eller budd;
klar- i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
- få middagen levert fiks ferdig på døra
- vere ferdig medikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om;
ha lagt noko eller nokon bak seg- fest og fyll er eg ferdig med!