Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1);
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans

farga

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av farge (2

Tyding og bruk

  1. som har (ein viss) farge
    Døme
    • farga hår
  2. som har mørk hudfarge
  3. prega, merkt
    Døme
    • framstillinga er politisk farga;
    • vere farga av miljøet

farg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fergje (1

Tyding og bruk

noko tungt brukt til press
Døme
  • leggje farg på noko

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge

oskeblond

adjektiv

Tyding og bruk

blond (1) med eit gråleg drag
Døme
  • ho har farga håret oskeblondt

rosete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mønster som liknar roser;
    jamfør rose (1, 5)
    Døme
    • rosete tapet
  2. særleg om husdyr: med farga flekker

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  4. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
    • eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege

solbrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille med farga glas som vernar auga mot sterkt solskin
Døme
  • ta på solbriller

segregasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin segregare ‘skilje ut’

Tyding og bruk

det å halde ulike folkegrupper i eit land eller område frå kvarandre, særleg kvite og farga;