Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang

opprørsfane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fane (1) brukt som samlingsmerke for eit opprør mot nokon eller noko

Faste uttrykk

  • heise opprørsfana
    byrje eit opprør

krossfane, korsfane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fane, banner med kors (5) i, særleg brukt i krossferd

samle seg under fanene

Tyding og bruk

samle seg om ei felles kampsak;
Sjå: fane

halde fana høgt

Tyding og bruk

forsvare eller kjempe for visse prinsipp;
Sjå: fane
Døme
  • halde det frie ords fane høgt

hærmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fane, stridsmerke, banner for ein hær

bannerførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ber ei fane;
  2. i overført tyding: forkjempar
    Døme
    • politikaren er blitt ein bannerførar for opposisjonen

bannerberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ber ei fane (1)

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn m

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
    Døme
    • havørn;
    • kongeørn
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre