Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

føye til

Tyding og bruk

setje attåt, leggje til;

Sjå: føye

Døme

føye til ein merknad

Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
- skyte på blink;
- skyte med pil og boge;
- skyte med skarpt;
- ho skyt skot på skot;
- dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
- skyte elg;
- han tilstod før han skaut seg;
- dei vart skotne og drepne i kampar
- brukt som adjektiv:
  ein skoten fugl
minere (1), sprengje (1)
Døme
- skyte ut ei tomt;
- dei varslar før dei skyt;
- han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
- ho får ballen og skyt mål;
- han har skote i tverrliggjaren
skuve, støyte (2)
Døme
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekkje i vêret
Døme
- katten skyt rygg
sende ut
Døme
- auga skaut lyn;
- fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
- eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart;
haste av stad
Døme
- skyte fart;
- skyte forbi i stor fart;
- skyte fram som ei kule
kome fram;
vise seg
Døme
- ein tanke skaut opp i henne
setje skot;
spire
Døme
- treet skyt knoppar;
- eika skaut nye skot;
- åkeren har skote
fotografere, filme (1)
Døme
- skyte naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkøyrd
Døme
- han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
- skuve framover i tid
  dei har skote fram avgjerda til neste møte
- strekkje fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vekse fram;
  gro
  knoppar skyt fram
skyte frå hofta
- skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
  dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
- kommentere utan å tenkje seg om
  valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning;
gifte seg til rikdom;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
- rage høgt
  fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
  jenta har skote i vêret;
  prisane skyt i vêret
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn ei børse
- innvie ved å avfyre skot
  dei skaut inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn ein merknad
- betale inn
  kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
- skade eller drepe med skotvåpen
  han vart skoten ned
- skyte opp i lufta og treffe noko
  skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

Artikkelside

plusse

plussa

verb

Tyding og bruk

leggje saman tal;

auke

Faste uttrykk

plusse på
leggje til;
føye til
plusse på ein million;
dei plussa på med litt ekstra
plusse saman
leggje saman;
addere
plusse saman beløpa

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (

Tyding og bruk

forme, setje saman, leggje attåt
Døme
- føye delane i hop;
- kleda føyer seg etter kroppen
gje etter for;
la nokon få viljen sin
Døme
- dei lyt føye han i alt;
- den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

føye til
setje attåt, leggje til
føye til ein merknad

Artikkelside

tilføye

tilføya

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

føye til, leggje til

Døme

dei la planen ut til høyring, tilføydd ein del presiseringar

Artikkelside

tilføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føye til noko
Døme
- gjere tilføyingar
noko som blir føydd til;
tillegg
Døme
- foreslå ei tilføying i kontrakten;
- tilføyingar på gamle trønderlåner

Artikkelside

skyte inn

Tyding og bruk

Sjå: skyte

om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
Døme
- skyte inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
Døme
- dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
Døme
- skyte inn ein merknad
betale inn
Døme
- kommunen skyt inn fleire millionar

Artikkelside

plusse på

Tyding og bruk

leggje til;

føye til;

Sjå: plusse

Døme

plusse på ein million;
dei plussa på med litt ekstra

Artikkelside

leggje til

Tyding og bruk

plusse på, føye til;

Sjå: leggje

Artikkelside