Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

færøysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt på Færøyane

færøysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt færeyskr

Tyding og bruk

som gjeld Færøyane og færøyingar
Døme
  • færøysk dans

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud (1), forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her
    • brukt som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
  2. om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
    Døme
    • øyden smak
    1. brukt som adverb:
      • det luktar øyde
  3. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat
  4. som bruker mykje;
    lite sparsam;
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk;
    rasere, øydeleggje

kveppe 1

kveppa

verb

Opphav

jamfør færøysk hveppa

Tyding og bruk

Døme
  • det kvapp i han

Faste uttrykk

  • kveppe til
    fare saman;
    skvette
    • ho kvapp til da smellen kom

vestnordisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

i språkvitskap: som er særmerkt for språka færøysk, islandsk og norsk

bale

bala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

baˋle

Opphav

samanheng med islandsk bala ‘henge med, halde seg i live’ og færøysk balast ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. streve (1) træle, anstrengje seg
    Døme
    • bale med tung bagasje;
    • kva er det du balar med?
  2. tale høgmælt, skjenne;

iferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt íferð ‘det å fare eller gå (ned) i’; jamfør færøysk íferð ‘op på sko’

Tyding og bruk

opning på klede, støvlar eller sko
Døme
  • skoa er for tronge i iferda

grindkval

substantiv hankjønn

Opphav

frå færøysk

Tyding og bruk

svart tannkval av delfinfamilien med kvitt strupeparti og ei gråkvit stripe langs buken;
Globicephala melas

dyll

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

dylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør færøysk dylla ‘bytte, mjølkespann’; samanheng med dall (1

Tyding og bruk

lagga trekjerald med lok og hank;

ridle

ridla

verb

Opphav

jamfør færøysk ridla ‘vri, riste’; samanheng med norrønt og islandsk ríða ‘vri, svinge’

Tyding og bruk

vrikke, dille, riste
Døme
  • sauen ridlar på rumpa