Avansert søk

266 treff

Nynorskordboka 266 oppslagsord

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

 3

verb

Opphav

norrønt ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast

 1

adjektiv

Opphav

norrønt fár

Tyding og bruk

som finst berre i lite tal;
ikkje mange
Døme
  • ein mann av få ord;
  • det blir færre og færre bønder;
  • dette huset har færrast rom
  • brukt som substantiv
    • ho er snill som få;
    • ei ordning for dei få;
    • dei færraste har høyrt om dette

fådd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av (3

Tyding og bruk

  1. bleikt;
    falma, vissen
    Døme
    • fådd tøy, gras
  2. sjukleg å sjå til;

spørjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han er ein ivrig spørjar;
  • har spørjaren fått godt nok svar?

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

tame

substantiv hankjønn

Opphav

av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tame i tresløyd
  2. eigenskap, vane
    Døme
    • han har ikkje fått nokon god tame i seg

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram

varsellampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lampe som brukast til varsling
    Døme
    • varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
  2. i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
    Døme
    • omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv