Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

etterfølgjar, etterfylgjar, etterfølgar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som tek over stilling, verv eller liknande;
    person som kjem etter nokon
    Døme
    • peike ut ein etterfølgjar til vervet
  2. person som rettar seg etter eller etterlever retningslinjer, reglar eller påbod
    Døme
    • ein etterfølgjar av Muhammad og læra hans

etterfølgje, etterfylgje, etterfølge

etterfølgja, etterfylgja, etterfølga

verb

Tyding og bruk

  1. vere den neste i ei rekkje;
    gå bak;
    følgje etter
    Døme
    • den offisielle lanseringa av boka vil bli etterfølgd av eit eksklusivt intervju med forfattaren
    • brukt som adjektiv
      • i løpet av dei etterfølgjande åra
  2. rette seg etter;
    Døme
    • sjå til at regelverket blir etterfølgt

kronprinsesse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tittel for prinsesse som er nærmaste tronarving eller ektemake til ein kronprins
  2. i overført tyding: påtenkt kvinneleg etterfølgjar til leiaren

kronprins

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør krone (1

Tyding og bruk

  1. tittel for prins som er nærmaste tronarving
  2. i overført tyding: påtenkt etterfølgjar til leiaren
    Døme
    • vere kronprins i partiet

ettermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han peika ut ettermannen sin i stillinga

etterkomar, etterkommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person i rett nedstigande slektslinje
    Døme
    • etterkomarane våre;
    • han er etterkomar av Harald Hårfagre
  2. Døme
    • etterkomaren i stillinga fekk raskt sparken

kalif

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk khalifa ‘etterfølgjar’

Tyding og bruk

arabisk tittel for overhovudet til muslimane i eldre tid (sett på som ein etterfølgjar av Muhammed)
Døme
  • kalifen i Bagdad