Nynorskordboka
kalif
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kalif | kalifen | kalifar | kalifane |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå arabisk khalifa ‘etterfølgjar’Tyding og bruk
arabisk tittel for overhovudet til muslimane i eldre tid (sett på som ein etterfølgjar av Muhammed)
Døme
- kalifen i Bagdad