Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

erverve

erverva

verb

Opphav

av tysk erwerben

Tyding og bruk

  1. skaffe, tileigne, opparbeide;
    Døme
    • målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen;
    • erverve grunn frå tomtene til naboane
  2. brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
    Døme
    • erverva sjukdomar;
    • ein erverva eigenskap

erverv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skaffe, tileigne, kjøpe eller pådra seg noko
    Døme
    • erverv av eigedom;
    • dei er sikta for erverv av narkotika
  2. arbeid som gjev inntekt;

hjartefeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medfødd eller erverva organisk (3) feil i hjartet (særleg i klaffane)

aids

substantiv hankjønn

Uttale

eids

Opphav

kortord for engelsk acquired immune deficiency syndrome ‘erverva immunsviktsyndrom’

Tyding og bruk

sjukdom som blir valda av hivvirus og som øydelegg immunforsvaret i kroppen

hjerneskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medfødd eller erverva skade i hjernen
Døme
  • vere fødd med ein hjerneskade