Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

eksil

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin exilium

Tyding og bruk

tvunge opphald i utlandet på grunn av forvising eller utrygge politiske forhold i heimlandet;
Døme
  • leve i eksil;
  • eit eksil på nesten førti år

landsforvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vise bort eller bli vist bort frå eit land
    Døme
    • han vart dømd til landsforvising
  2. Døme
    • leve i landsforvising

landflyktigheit

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

det å vere landflyktig;
Døme
  • leve i landflyktigheit

eksilere

eksilera

verb

Tyding og bruk

sende i eksil;
vise frå landet
Døme
  • dei vart eksilerte under krigen
  • brukt som adjektiv
    • eksilerte nordmenn

førtiårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 40 år;
    Døme
    • førtiårs ørkenvandring;
    • i 40-års påtvinga eksil
  2. som er 40 år gammal;
    Døme
    • ein førtiårs mann;
    • ha ei 40-års kvinne som norsklærar

fridomskjempar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjempar for politisk fridom eller nasjonalt sjølvstende
Døme
  • ein fridomskjempar i eksil

eksilpolitikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikar som lever i eksil

eksilforfattar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar (2) som lever i eksil

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð, av liggje; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå, fare, dra i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

eksilregjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regjering (2) som er flykta til eller danna i utlandet på grunn av dei politiske tilhøva i heimlandet;
jamfør eksil
Døme
  • den norske eksilregjeringa i London under krigen