Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

dune

duna

verb
kløyvd infinitiv: duna

Opphav

norrønt duna; av dun (2

Tyding og bruk

Døme
  • det dunar og smell;
  • elva dunar
Artikkelside

dun 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt dúnn

Tyding og bruk

  1. lita og lett fuglefjør
    Døme
    • fylle ei pute med dun
  2. fint, mjukt hår
    Døme
    • guten har nokre dun på haka
  3. samnemning for fint og mjukt hår- eller fjørlag
      • som etterledd i ord som
      • myrdun
Artikkelside

dunke

dunka

verb

Opphav

truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’

Tyding og bruk

  1. gje ein bankelyd;
    Døme
    • motoren dunka
  2. slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
    Døme
    • dunke hovudet mot noko

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • ho dunka inn ni fulltreffarar;
    • dunke inn hitar på listene
Artikkelside

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje eller  dønaˊsje

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plankar, bord eller matter som blir nytta som underlag eller mellomlag for å verne og stive av skipslast
Artikkelside

dunse

dunsa

verb

Opphav

av dune

Tyding og bruk

dunke;
dynje
Døme
  • falle så det dunsar i bakken
Artikkelside