Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

drope

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; samanheng med drype (1

Tyding og bruk

  1. lita, rund eller pæreforma samling av væske
    Døme
    • dropane plaska mot ruta;
    • ytst på greina hang det ein stor drope
  2. medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som dropar
    Døme
    • ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
  3. lita mengd;
    Døme
    • få seg ein drope kaffi

Faste uttrykk

  • dropen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
    utløysande kraft
    • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over;
    • avslaget var dropen som fekk begeret til å renne over
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida
  • ein drope i havet
    så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
  • ikkje ein drope
    inga væske;
    ingenting
    • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
    • det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
  • til siste drope
    til det er heilt tomt;
    så mykje eller lenge som råd
    • utnytte oljeressursane til siste drope;
    • arealet blir skvisa til siste drope
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn

drype 1

drypa

verb

Opphav

jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

  1. falle i dropar
    Døme
    • blodet dryp frå det opne såret;
    • det dryp frå takrenna
  2. gje frå seg dropar
    Døme
    • klesvasken dryp;
    • krana på badet har drope i alle år
  3. kome i små mengder eller litt etter litt
    Døme
    • det begynte å drype inn gratulasjonar;
    • den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
  4. oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
    Døme
    • det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
    • i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar

vassdrope

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vazdropi

Tyding og bruk

drope av vatn;
ørlita mengd vatn
Døme
  • det spruta nokre vassdropar opp på veggen;
  • det finst ikkje vassdropen i springen

vineddik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eddik av gjæra vin (1);
Døme
  • dressingen blir betre med ein drope vineddik

drysse, drysje

dryssa, drysja

verb
kløyvd infinitiv: dryssa, drysja

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve

stalagmitt

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk stalagma ‘drope’

Tyding og bruk

formasjon av dryppstein på golvet i ei kalksteinshole;
til skilnad frå stalaktitt

ikkje ein drope

Tyding og bruk

inga væske;
ingenting;
Sjå: drope
Døme
  • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
  • det kom ikkje ein drope regn den dagen

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg fleirtal av tår (2

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og renn frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte så tårene renn;
    • ta i så tårene sprett;
    • få tårer i auga;
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårene;
    • ho står der med tårer i auga når bogekorpsa kjem

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørgje over
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderleg
  • spare tårene
    ikkje gråte utan grunn
  • ta til tårene
    byrje å gråte
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer

tår 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tár

Tyding og bruk

litt drikke;
Døme
  • ein tår mjølk;
  • ikkje få smake ein tår

Faste uttrykk

  • ta seg ein tår over tørsten
    drikke seg full

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)