Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

djevelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

djevelsk vondskap;

styggedom, fanteri

Døme

han gjorde det på djevelskap;
ungane fann på mykje djevelskap for å erte

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
Døme
- han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr

jævelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

djevelskap, fandenskap

bøvelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør -skap (

Tyding og bruk

jamfør bøvel

Døme

vere full av bøvelskap

faenskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme

gjere faenskap;
gjere noko på faenskap;
løgn og faenskap

fandenskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kjeltringskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (

Tyding og bruk

framferd som ein kjeltring;

djevelskap, styggedom

Døme

ho ville hemne kjeltringskapen