Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dimisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dimittere

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert

Døme

auke godtgjeringa til dei vernepliktige ved dimisjon

dimisspreike

substantiv hokjønn

Opphav

førsteledd forkorting av dimisjon

Tyding og bruk

om eldre forhold: prøvepreike som ein teologisk kandidat måtte halde for å få embete