Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

demonstrere

demonstrera

verb

Uttale

demonstreˊre

Opphav

av latin de- og monstrare ‘vise, peike på’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. vise fram og forklare korleis noko fungerer eller skal gjerast
    Døme
    • demonstrere ei arbeidsoppgåve;
    • demonstrere medisinsk utstyr
  2. vise på ein tydeleg og overbevisande måte
    Døme
    • demonstrere vilje til å løyse problemet;
    • demonstrere behovet for internasjonalt samarbeid;
    • ho demonstrerte stor musikalsk dugleik
  3. uttrykkje meininga si kollektivt ved å delta på offentleg møte eller samling, gå i tog eller liknande;
    vere med i ein demonstrasjon (3)
    Døme
    • demonstrere mot forslaget;
    • demonstrere for klimaet

idédrama, idedrama

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skodespel der handlinga tener til å demonstrere ein idé eller drøfte eit problem

fredsmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

marsj, fottur (over lengre strekningar) for å feire ein fred eller for å demonstrere for fredssaka

demonstrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av demonstrere

Tyding og bruk

  1. presentasjon av korleis noko fungerer eller skal gjerast
    Døme
    • demonstrasjon av utstyr;
    • praktisk demonstrasjon av framgangsmåten
  2. åtferd som uttrykkjer meining, kjensle eller eigenskap;
    handling som tydeleg uttrykkjer støtte eller avstand til ei sak
    Døme
    • ein demonstrasjon av makt og styrke;
    • konserten er ein demonstrasjon av den særeigne musikkstilen til artisten;
    • utmeldinga var ein demonstrasjon mot styrevedtaket
  3. opptog, møte eller liknande for å uttrykkje støtte eller protest;
    kollektiv meiningsytring om ei bestemd sak
    Døme
    • meir enn 8000 personar var med i demonstrasjonen;
    • ein fredeleg demonstrasjon;
    • demonstrasjonar mot regjeringa

demonstrant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør demonstrere

Tyding og bruk

person som demonstrerer
Døme
  • politiet omringa demonstrantane

demonstrasjonsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg møte der ein arbeider for å fremje eller motarbeide ei sak;

oppløp, opplaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Tyding og bruk

  1. samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
    Døme
    • eggje folk til oppløp
  2. i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
    Døme
    • ho gjekk forbi på oppløpet;
    • stivne på oppløpet;
    • ha mange oppløp utan å få mål