Nynorskordboka
oppløp, opplaup
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit opplaup | opplaupet | opplaup | opplaupa |
| eit oppløp | oppløpet | oppløp | oppløpa |
Opphav
norrønt upphlaupTyding og bruk
- samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
Døme
- eggje folk til oppløp
- som etterledd i ord som
- gateoppløp
- i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
Døme
- ho gjekk forbi på oppløpet;
- stivne på oppløpet;
- ha mange oppløp utan å få mål