Avansert søk

79 treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

dekke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dekkje

Tyding og bruk

  1. noko som dekkjer;
    dekkjande lag
    Døme
    • veg med fast dekke;
    • eit dekke av nysnø
  2. Døme
    • eit dekke for maktspel og korrupsjon
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Døme
    • leggje eit dekke over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskot av;
    med noko som skjul
    • spionen tok seg inn i landet under dekke av å vere turist

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breitt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde

fast vegdekke

Tyding og bruk

dekke av asfalt, oljegrus eller betong på ein veg;
Sjå: vegdekke

vegdekke

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dekke (1

Tyding og bruk

øvste dekkjande lag på ein veg
Døme
  • vegdekke av grus

Faste uttrykk

  • fast vegdekke
    dekke av asfalt, oljegrus eller betong på ein veg

snødekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag eller dekke av snø

snødekt

adjektiv

Tyding og bruk

som har eit lag eller dekke av snø
Døme
  • snødekte fjelltoppar

grusdekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er godt grusdekke på vegen;
  • bana har grusdekke

strømpe

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. tettsitjande plagg til å tre på kvart av beina;
    Døme
    • få hol på strømpene
  2. vernande dekke eller hylster kring ei leidning eller ein annan del av noko

slitelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slitesterkt lag øvst i eit dekke, til dømes på ein veg