Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
dødsbu
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bu
(
2
II
, 1)
etter ein
avliden
(2)
Døme
kjøpe opp dødsbu
;
dødsbuet skal delast mellom ungane
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
preklusiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
prekludere
Faste uttrykk
preklusivt proklama
offentleg kunngjering om at krav, særleg i dødsbu, fell bort dersom dei ikkje blir melde i rett tid
Artikkelside
preklusivt proklama
Tyding og bruk
offentleg kunngjering om at krav, særleg i dødsbu, fell bort dersom dei ikkje blir melde i rett tid
;
Sjå:
preklusiv
Artikkelside
eksekutor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
eksekuˊtor,
i
fleirtal
eksekuˊtorar
eller
eksekutoˊrar
Opphav
frå
latin
;
jamfør
eksekvere
Tyding og bruk
person
eller
organ som utfører ein
eksekusjon
(1)
person som etter testamentet er sett til å skifte eit dødsbu
;
testamenteksekutor
Artikkelside