Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

celle, selle 1

substantiv hokjønn

Uttale

selˋle

Opphav

av latin cella ‘lite rom, kammer’

Tyding og bruk

  1. lite (avstengt) rom
    Døme
    • sitje på cella
  2. lite sekskanta rom i vokstavle i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
  3. i biologi: organisk byggjeeining, samansett av protoplasma med hinner
    Døme
    • amøben har berre ei celle;
    • cellene i kroppen
  4. Døme
    • terroristgruppa har celler i mange land

mitokondrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

mitokånˊndrium eller mitokånˊndrie

Opphav

gjennom tysk; frå gresk , av mitos ‘tråd’ og chondrion ‘gryn’

Tyding og bruk

organell som finst i cytoplasmaet til celler med kjerne og lagar energi til cella
Døme
  • mitokondriet inneheld rDNA

dødsdømd, dødsdømt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har fått ein dødsdom
    Døme
    • sitje på cella saman med andre dødsdømde fangar
    • brukt som substantiv
      • den dødsdømde vil bli avretta neste veke
  2. dømd til å mislykkast;
    Døme
    • føretaket er dødsdømt

akson

substantiv inkjekjønn

Uttale

aksoˊn

Opphav

frå gresk ‘aksel’

Tyding og bruk

nervetrådnervecelle som fører impulsar ut frå cella;
jamfør dendritt

RNA

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for engelsk ribonucleic acid

Tyding og bruk

nukleinsyre som styrer mykje av proteinproduksjonen i cella på levande organismar;
jamfør DNA
Døme
  • somme virus har RNA i staden for DNA

dottercelle, dotterselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

celle i høve til cella ho har utvikla seg av

replikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. i forsking: gjentaking av ei undersøking for å finne ut om funn frå tidlegare studiar let seg gjenskape
  2. prosess der DNA i kromosom reproduserer seg sjølv før cella deler seg

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin receptor ‘mottakar’

Tyding og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cella for signalmolekyl, til dømes hormon og virus
  2. sansecelle som reagerer på til dømes lys og lyd

flimmerhår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

struktur på overflata av celler, særleg hos eincella dyr, som liknar hår, og som blir brukt til å flytte cella eller væsker og partiklar på overflata av cella
Døme
  • flimmerhåra i luftvegane