Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bukle

bukla

verb

Opphav

av bukkel

Tyding og bruk

  1. slå bukkel (1) i
    Døme
    • bukle eit koparfat

Faste uttrykk

bukle seg

Tyding og bruk

Døme
  • håret bukla seg

boucle, bouclé

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

frå fransk ‘krøllete’

Tyding og bruk

  1. vove eller strikka stoff av bouclegarn som gjev stoffet ei ruglete overflate
  2. stoff med eit dekke av garnlykkjer