Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i Bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde han for ingenting

tenåringsdotter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dotter som er i tenåra
Døme
  • eg krangla med tenåringsdottera mi;
  • bror min har no to tenåringsdøtrer

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse

brodermord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

mord på ein bror eller på eit folk eller ei folkegruppe ein er nært knytt til;
jamfør broderfolk
Døme
  • Kains brodermord på Abel;
  • Den første verdskrigen vart eit øydeleggjande brodermord

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sviger-

Tyding og bruk

  1. bror til ektefellen eller sambuaren;
  2. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ein sjølv
  3. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ektefellen eller sambuaren

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Tyding og bruk

  1. stor i høgre grad enn nokon eller noko det blir samanlikna med
    Døme
    • han er større enn bror sin;
    • arbeide for større rettferd;
    • i dei større byane
  2. utan klar samanlikning: heller dryg, stor eller mykje
    Døme
    • ein større lekkasje;
    • det var ikkje noko større med snø

søte bror

Tyding og bruk

(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar;
Sjå: søt
Døme
  • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
  • nordmannen kom i mål like etter søta bror