Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda

brensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brensle av lynghei;
    • det gjekk som ei brensle gjennom henne
  2. Døme
    • skjere torv til brensle;
    • lage brensle av avfallet

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

mål for den energien som blir utvikla ved forbrenning av ei gjeven mengd brensel
Døme
  • bjørk har høg brennverdi

brenntorv

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

torv som høver til brensel

brenselstav, brenselsstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stav som inneheld brikettar av urandioksid, brukt som brensel i atomreaktor

fossilt brensel

Tyding og bruk

brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda;

brennstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på brennbare stoff (1) som blir nytta som energikjelde;

brenneved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trevyrke til brensel
Døme
  • ha brenneved frå eigen skog

propanapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kokeapparat der propan blir nytta som brensel

primus

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk varemerke; av latin primus ‘først’

Tyding og bruk

flyttbart kokeapparat med parafin (1 som brensel