Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; jamfør sulf-

Tyding og bruk

gult og brennbart ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
kjemisk symbol S
Døme
  • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opphavleg med tyding ‘det som ein finn ved å grave i jorda’

Tyding og bruk

  1. som har halde seg i jordlag frå eldre geologisk tid;
    Døme
    • fossile restar av dinosaurar
  2. Døme
    • er du heilt fossil?

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikkje fornybart drivstoff som diesel og bensin

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    2. maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    2. setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda

lettenneleg, lett-tenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

om brennbart materiale: som tek fyr når det blir varma, og brenn vidare av seg sjølv
Døme
  • lettennelege gassar

fossilt brensel

Tyding og bruk

brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda;

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; frå latin fax ‘fakkel’

Tyding og bruk

  1. stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
    Døme
    • bere faklar i demonstrasjonstog;
    • dei hadde tent faklar på trappa før festen;
    • dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
  2. i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass;
    jamfør fakle

molotovcocktail

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk etter namnet til den sovjetiske utanriksministeren V.M. Molotov, 1890–1986; ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen, 1939–1940

Tyding og bruk

flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat

kol

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kol

Tyding og bruk

  1. svart, brennbart stoff som er rikt på karbon (2, anten vunne ut av berget eller laga ved å tørrdestillere tre
    Døme
    • bryte kol;
    • fyre med kol;
    • svart som kol
  2. Døme
    • teikne med kol