Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

blygjast

verb

Opphav

norrønt blýgjast

Tyding og bruk

bli eller vere blyg

Døme

blygjast av noko;
han blygdest for venene sine

skjemmast

verb

Opphav

norrønt skemmast

Tyding og bruk

kjenne som ei skam for seg, vere skamfull;

Døme

han skjemdest av tankeløysa si

blygsel

substantiv hankjønn

blygsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blygjast;

kjensle av blygskap

blygsemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blygjast eller vere blyg;

jamfør -semd

blygskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å blygjast eller vere blyg;

jamfør -skap (, 2)