Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

substantiv hokjønn

kvar av dei kanalane (arteriane, venene og kapillara) som leier blodet i kroppen;

verb

norrønt springa

fare raskt fram på føtene;
løpe (1), renne (4, 1)
Døme
- springe 100 m;
- springe etter nokon;
- springe frå nokon;
- dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette
Døme
- springe ut av bilen;
- springe over noko;
- prisane sprang i vêret
- brukt som adjektiv:
  eit springande foredrag
fyke, sprette
Døme
- døra sprang opp
særleg om hest: bykse opp og pare;
ri (2, 7);
om geit, ku, sau: syne brunst
falde seg ut;
opne seg
Døme
- springe ut i fullt flor;
- rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
- båten sprang lek;
- fjellknausen sprang i lufta;
- ei blodåre har sprunge

det springande punktet
kjernen i ei sak;
det avgjerande
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere (1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar