Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i fleirtal: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  3. noko som blir brukt til å slepe noko på

Faste uttrykk

  • køyre på sleip
    dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  3. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; frå latin

Tyding og bruk

  1. trestykke som er grovare enn eit bord og tynnare enn ein bjelke
    Døme
    • kjøpe inn plankar til eit byggjeprosjekt
  2. i overført tyding: lettaste oppgåve ved eksamen;
    Døme
    • dei fleste valde planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

berekne

berekna

verb

Uttale

berekˊne

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rekne ut, kalkulere
    Døme
    • berekne styrken av ein bjelke;
    • berekne masketalet til ein genser;
    • berekne noko for høgt;
    • berekne noko for lågt;
    • berekna marknadspris;
    • prosjektet er berekna til 8 mill. kr
  2. tenkje seg, vente (2, 3);
    rekne med
    Døme
    • berekne følgjene av noko;
    • berekne verknadene av noko;
    • det gjekk som berekna
  3. lage for
    Døme
    • boka er berekna på barn;
    • området er berekna for fotgjengarar

Faste uttrykk

  • berekne seg
    rekne seg
    • berekne seg avanse

T-bjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke eller element av armert betong med profil som ein T

taksperre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjelke som står på skrå mellom mønet og langveggen i eit hus;

svill

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk svill; norrønt syll

Tyding og bruk

vassrett bjelke eller planke i underkant eller overkant av ein trevegg