Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
27 treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
beundring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
beunˊdring
Tyding og bruk
det å
beundre
(1)
Døme
vere full av beundring
Artikkelside
rakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakke
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid
;
hjelpar for
bøddel
(1)
dårleg kar
;
kjeltring
,
fark
(
1
I
, 2)
Døme
din rakkar!
i bunden form
eintal
, brukt som kraftuttrykk:
fanden
(
1
I)
Døme
gje rakkaren
;
visst for rakkaren!
Faste uttrykk
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
hylle
2
II
hylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hylla
;
av
holl
Tyding og bruk
vise beundring
eller
vyrdnad
;
fagne
(4)
,
heidre
Døme
hylle ein på 70-årsdagen
;
hylle vinnaren
om
eldre
forhold
: sverje truskap mot
Døme
hylle kongen
ta imot i huset, vere venleg mot
Døme
ein skulle aldri hylle slike folk
halde seg til, stø
Døme
hylle slike meiningar
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg omdøme
;
ry
(
1
I
, 2)
,
gjetord
(2)
,
beundring
Døme
vinne ære
;
trå etter rikdom og ære
;
det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning
;
ærevising
,
heider
,
hyllest
Døme
det var ei stor ære å få ei slik utmerking
;
ha den tvilsame æra av å bli utskjelt
;
kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
,
ærekjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
få erstatning for tapt ære
;
krenkje æra til nokon
;
setje æra si inn på noko
søme
(
1
I)
,
anstendigheit
Døme
ikkje ha ære i livet
;
eg er ein mann av ære
i høgtideleg lovnad:
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon)
;
beine
(
1
I
, 1)
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei ære
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka
;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside
xenofili
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
xeno-
og
-fili
Tyding og bruk
beundring og sympati for alt framandt
eller
utanlandsk
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
legende
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
legenda
‘det som bør lesast’
;
av
latin
legere
‘samle, lese’
Tyding og bruk
oppbyggjeleg forteljing om ein helgen
;
forteljing med religiøst-mytisk innhald
Døme
Selma Lagerlöfs legender
fantastisk, utruleg segn
eller
soge
;
myte
(
1
I
, 2)
Døme
legendene om Napoleon
kjend person som oftast blir omtalt med respekt og beundring
Døme
han har vorte ei levande legende
Artikkelside
søren
interjeksjon
Opphav
av mannsnamnet
Søren
, brukt som omskriving for
satan
Tyding og bruk
brukt som
kraftuttrykk
for å uttrykkje irritasjon eller anna kjensle
Døme
kva søren gjer du her?
søren òg
;
søren, der gjorde eg ein feil
Faste uttrykk
fy søren
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy søren, som dei åt!
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100