Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
beskjeden
adjektiv
Vis bøying
Uttale
beskjeˊden
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
audmjuk
,
atterhalden
,
fordringslaus
;
sjenert
Døme
eit beskjedent barn
liten
,
låg
(
2
II)
Døme
eit beskjedent utbyte
Artikkelside
beskjed
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
beskjeˊ
Opphav
gjennom
bokmål
;
av
lågtysk
bescheit
, av
bescheden
‘skimte’
Tyding og bruk
bod
,
melding
,
ordre
Døme
gå med beskjed
;
sende beskjed
;
få beskjed om å møte med ein gong
kjennskap
,
greie
(
1
I)
Døme
vite beskjed om noko
god skikk, orden
;
fynd
Døme
gjere, seie noko med beskjed
Faste uttrykk
gje, seie beskjed
gje
opplysning
;
informere
seie (nokon) si ærlege meining
Artikkelside
sjølvutslettande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er svært beskjeden
;
som held seg heilt i bakgrunnen
;
som tek så mykje omsyn til andre at ein sjølv blir nærmast usynleg
Artikkelside