Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bekrefte

bekrefta

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
  2. Døme
    • unntaket som bekreftar regelen

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

bekreftande

adjektiv

Uttale

bekrefˊtande

Opphav

av bekrefte

Tyding og bruk

som stadfestar noko
Døme
  • eit bekreftande svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftande;
    • svare bekreftande på spørsmålet

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet frå engelsk PIN, forkorting for Personal Identification Number

Tyding og bruk

passord som betår av tal, brukt til å bekrefte identiteten til brukaren av til dømes eit bankkort