Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

befalsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (, 2) som befal (1)

Døme

ha høgare befalsgrad

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

som høyrer til det jamne folket;
som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
vanleg;
jamfør meinigmann
Døme
- den meinige mannen;
- meinige partimedlemer
i militæret: som ikkje har befalsgrad
Døme
- ein meinig soldat
- brukt som substantiv
  offiserar og meinige

Faste uttrykk

leiande meinig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar

sersjantmajor

substantiv hankjønn

Opphav

av sersjant og major

Tyding og bruk

høgaste befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret, med unntak av sjefssersjant

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin serviens, av servire ‘tene, træle’

Tyding og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)

børsemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av børse ( og -makar

Tyding og bruk

person som lagar, reparerer eller handlar med handskytevåpen
i militæret: handverkar med befalsgrad som har tilsyn med handskytevåpena i ei avdeling