Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

befal

substantiv inkjekjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

frå lågtysk ‘påbod’

Tyding og bruk

  1. samnemning for offiserar og underoffiserar i Forsvaret
    Døme
    • befal og meinige;
    • møte eit befal i uniform
  2. samnemning for offiserar i handelsflåten
    Døme
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

  1. gje ordre til;
    Døme
    • eg befaler deg å gjere det

vernepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har eller avtener verneplikt
Døme
  • vernepliktig ungdom;
  • vernepliktige soldatar
  • brukt som substantiv:
    • øvingstida for dei vernepliktige vart utvida

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
    til skilnad frå yrkesbefal

vernepliktig befal

Tyding og bruk

befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
til skilnad frå yrkesbefal;

yrkesmilitær

adjektiv

Tyding og bruk

som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
Døme
  • yrkesmilitære soldatar
  • brukt som substantiv:
    • dei yrkesmilitære i hæren

yrkesbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastlønt, fast tilsett befal;
til skilnad frå vernepliktig befal

troppsbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befal i ein militær tropp (1)

lagførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande meinig eller befal (1) som er leiar for eit lag i ein tropp (1)

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk caporale ‘førar’, av capo ‘hovud’

Tyding og bruk

militær grad for verva personell i Hæren som ikkje er befal (1);
jamfør visekorporal

befalingsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale;