Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

full-ladd, fulladd

adjektiv

Tyding og bruk

om batteri: som er fullt oppladd

lommelykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita handlykt med batteri

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane

miljøstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mottak (2) for ymse slags avfall for gjennvinning eller destruksjon
Døme
  • levere hageavfall på miljøstasjonen;
  • butikkar har ofte ein miljøstasjon for å kaste batteri

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

elektrodespenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spenning (1, 1) over elektrodane i eit batteri eller eit elektrolysekar

ladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lade (2

Tyding og bruk

  1. mengd med sprengstoff, til dømes til eit skytevåpen
    Døme
    • ladninga gjekk ikkje av
  2. elektrisitetsmengd som ein akkumulator, eit batteri eller liknande er ladd med
    Døme
    • elektrisk ladning blir målt i coulomb
  3. stor mengd;
    Døme
    • ei ladning kol

lading

substantiv hokjønn

Opphav

av lade (2

Tyding og bruk

det å lade eller bli ladd
Døme
  • lading av batteri;
  • setje mobiltelefonen til lading