Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

avvikle

avvikla

verb

Opphav

frå bokmål , opphavleg ‘vikle av’

Tyding og bruk

få slutt på (smått om senn);
avskipe
Døme
- avvikle ei verksemd;
- tilskotsordninga blir avvikla neste år
gjennomføre
Døme
- tilskipinga vart greitt avvikla;
- det vil ta fleire timar å avvikle rennet

kringkastingslisens

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lisens (1) som gjev rett til å eige og bruke fjernsynsapparat, i Noreg avvikla i 2019

avvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avvikle eller bli avvikla

Døme

avviklinga av verksemda startar neste månad

infanteriregiment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regiment som hovudsakleg består av infanteribataljonar

Døme

i Noreg vart infanteriregimenta avvikla i 2002

kringkastingsavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein betaler for å få kringkastingslisens, i Noreg avvikla i 2019