Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31817
oppslagsord
av
1
I
,
AV
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
audiovisuell
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Tyding og bruk
står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle
eller
for det som noko blir skilt frå
Døme
dette av hesten
;
hogge greinene av treet
;
ikkje kome av flekken
;
gå ut av huset
;
kome opp av vatnet
;
kome ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
vere av same ætta
;
abortlova av 1978
;
ny av året
;
lære av noko
;
ha glede av noko
;
få låne noko av nokon
;
ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
sjuk av sorg
;
klok av skade
;
skjemmast av noko
;
gjere noko av fri vilje
;
det lyser av dag
;
melde avbod på grunn av sjukdom
;
vere avhengig av nokon
;
av samanhengen ser vi at …
;
ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
ein ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
vere av same meining
;
i ein fart av 80 km i timen
;
kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
kvar og ein av oss
;
for mykje av det gode
;
pengar har eg nok av
;
resten av dagen
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
eigaren av ein gard
;
kven er du dotter av?
sitje ved enden av bordet
;
summen av to tal
;
føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
boka er skriven av ein kjend forfattar
;
han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
ein mann av få ord
;
ein formidlar av rang
brukt i visse
uttrykk
som omtolking av
opphavleg
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
Døme
le av noko
;
gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
97 av 100 gonger
;
vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
restaurering av kulturminne
;
ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
vere redd av seg
;
han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
ein thriller av ein fotballkamp
;
ein brande av ein kar
brukt som
adverb
: bort, i veg, til sides, unna
;
jamfør
av stad
Døme
smyge seg av
;
vegen bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vere av etter ved og vatn
;
vike av frå den rette linja
;
skremme nokon av
;
leggje av pengar
;
kvar skal du av?
brukt som
adverb
: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
ta av loket
;
gå av på neste stasjon
;
ta av seg skoa
;
slite av eit tau
;
skilje seg av med noko
;
venje ein av med noko
;
setje av pengar til noko
;
skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
slå av varmen
;
skru av lyset
brukt som
adverb
: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
bløme av
;
stilne av
;
fyre av eit skot
;
det blir det ikkje noko av
Faste uttrykk
av og til
stundom
,
innimellom
, no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå ___ av
i
uttrykk
for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av
;
frå no av
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
frå
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘røyr’
Tyding og bruk
brun, seig masse av smelta
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Døme
ein pose med karamellar
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Døme
han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn
(
1
I
, 1)
,
påskjøning
Døme
ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
dumpingsal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sal av varer og tenester til
dumpingpris
Døme
dei vart skulda for dumpingsal
Artikkelside
revle
3
III
revla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
økse borkstrimlar av ved
;
arbeide slurvete
;
rusle av stad
om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka
;
om mark, lende: få snøberre flekker
Artikkelside
revle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i uthus: golv av lause plankar
;
trev
Artikkelside
eks
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
eks-
Tyding og bruk
førverande, tidlegare
Døme
han er eks musikar, og arbeider no som lærar
Artikkelside
nomen agentis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
nomen
‘namn’ og
agentis
, genitiv av
agens
‘den handlande’
Tyding og bruk
substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
'hjelpar', 'murar' og 'veljar' er nomina agentis
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3182
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100