Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

aur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurr

Tyding og bruk

  1. grus og grov sand blanda med småstein
  2. fast og hard grunn med mykje aur (1), særleg under laget av matjord
Artikkelside

aure 2

aura

verb

Opphav

av aur

Tyding og bruk

  1. blande eller fylle med aur (1)
  2. om sjø eller elv: hole ut eller skylje bort jorda
    Døme
    • elva har aura unna bakken
Artikkelside

aure 3

aura

verb

Tyding og bruk

vere yrjande full av;
Døme
  • tuva aura med maur;
  • det aura med makk i osten
Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av aur og kut (1

Tyding og bruk

liten karpefisk;
Phoxinus phoxinus
Artikkelside

øyre 3

øyra

verb

Opphav

av aur; jamfør øyr

Tyding og bruk

  1. om vatn: grave ut eller skole opp grunnen;
    leggje opp dungar med sand og grus;
    lage øyrar
    Døme
    • elva er så fæl til å øyre
  2. dekkje med sand eller grus;
    fylle med aur eller sand
Artikkelside

øyr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyrr; av aur

Tyding og bruk

sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos
Artikkelside

aurvelte

aurvelta

verb

Tyding og bruk

bryte, pløye opp jorda ned på grunnen eller så djupt at aur (2) blir blanda med matjorda; jamfør velte (3
Artikkelside

aurfor, aurfòr

substantiv hokjønn

Opphav

av aur

Tyding og bruk

  1. siste og/eller øvste for (1, 1) i ein åker
  2. open for (1 inni ein åker
  3. open for (1 som skil mellom to åkrar
Artikkelside

aurskie

substantiv hokjønn

Opphav

av aur

Tyding og bruk

nedste del av ein plog der plogjernet er festa;
jamfør skie (2)
Artikkelside

aurete

adjektiv

Tyding og bruk

full av aur (1);
grusete
Døme
  • aurete jord
Artikkelside
Side 1 av 2